barnehjemmet

På mandag fikk vi være med å hente to nye barn til hjemmet. Om det er bra eller ikke kan diskuteres, men nå er hvertfall alle sengene på barnehjemmet okkupert av søte små. En opplevelse som vi kommer til å huske lenge. Veldig spesielt å få være med å hente to forlatte babyer på sykehuset (Kenyatta National Hospital, det største i Kenya). Vi kjente klumpen i halsen begge to. Begge jenter, den ene ble funnet rett utenfor sykehuset, den andre ble forlatt på avdelingen. Barna skulle være klare til å hentes klokken 14.00. Etter mye om og men, kunne vi stolt vise frem de nye barna på barnehjemmet klokken 18.00.

Fredag 03.02: vi har "ansvars-vakt", satt til å ta ansvar for barnas vel og ve for en dag. Klokka går, den nærmer seg ti og vi blir tilkalt av en medarbeider som har ansvar for rommet med de minste barna. Lille-gutt på 8 dager ligger på stellebenken og skriker. Vi ser med en gang det er noe galt med "lille-Willy." Hva gjør vi?? Ikke så mye valg, vi må ta gutten med oss til sykehuset. Vi blir kjørt av ei australsk, (pensjonert sykepleier, som nå har ansvar for økonomien ved hjemmet.) Hun har egentlig ikke tid til å kjøre oss, men når hun ser problemet mener hun vi må komme oss avgårde med en gang.
Rart hvor fort vi kommer oss inn til legen når vi er hvite og har et lite barn med oss.. Vi kler av gutten for å vise frem "problemet." Men!!! Hva har skjedd? Pluteselig er "lille-Willy" tilbake til normal størrelse. Vi får forklart hva som har skjedd, og at vi må observere videre. Litt halv flaue, men med bekreftelse på at vi gjorde det rette med å komme, kledde vi på gutten igjen, og satte nesen tilbake til de andre barna.......

På fredag er vi ferdig med vår tredje uke på barnehjemmet. Vi storkoser oss. Vi har disse tre ukene hatt det flott på norske skolen, hvor vi har hatt fellesskap med andre nordmenn. Men ledelsen ved barnehjemmet ønsker å hå oss nærmere hjemmet, slik at vi kan arbeide litt mer fleksi. Så, i morgen er dagen. Vi kjenner det kribler litt i magen, er jo spennende å flytte til en ukjent plass, men vi gleder oss og. Fint om dere ber om beskyttelse for oss, da vi kjenner at det ikke er like trygt å farte rundt her som hjemme. Vi er takknemlige til Gud for at han beskytter oss, og gir oss pågangs mot til det arbeidet vi gjør... Velkommen innom om dere tar turen til Kenya.