barnehjemmet

Saa sitter vi her, paa hver vaar harde stol og sjekker opp nytt paa nettet. Vi er i Tanga, ca 4 timer fra Mombasa. Vi kom hit paa mandag, planen var at vi skulle bli til i morgen, men forandret mening etter to netter med lite sovn. Da er det bedre med verandaen til Roylans's paa Likoni. Vi har det bra, men det er fryktelig varmt. Det drypper av BJ stadug vekk, saa ho har ikke problem med svetten. Har ikke mulighet til aa faa lagt inn bilder her, men skal komme sterkere tilbake naar vi returnerer tilbake til Nairobi. Glad vi bare trenger aa fornye visumet en gang mens vi her. Vaer med aa be om at vi maa bli beskyttet paa alle buss-turene vi er ute paa.

Hva gjør vel ikke en tur med oss alle? Om han er aldri så hyper innenfor husets mange vegger, at han biter, klyper, klatrer og slår. At hun griner hver gang noen går forbi henne, at hun blir skremt av kamera...... Smilet var ikke langt unna da vi fant frem ei tvilling-vogn vi ikke visste fantes, og tok to av barna ut på tur... Gråt, biting, slåing og spytt, ble omvandlet til glede, ro og oppmuntring for to herlige små.. Skal dette gjenta seg? JAAA!!!

På vei til sykehuset fikk vi en uventet stopp. Sjåføren kjørte på en skarp stein. Det ble et lite smell, og der sto vi. Dekket var rett og slett revet opp i sammenstøtet med steinen. Vi ble stående rett ovenfor recidensen til den amerikanske ambasadøren, som medførte at vi fikk gratis vakthold. Det eneste dumme var at vi ikke hadde annet reservedekk, en et som var 3/4 størrelse i forhold til de andre. Men i afrika går alt. Glade, frivillige hjelpere strømmet til. Da vi ikke hadde jekk, og det hele drøyde, måtte vi ta med oss gutten som skulle møte på sykehuset klokken ni. Det ble til at vi fikk "haiket" med en vaktbil. Takknemlige for beskyttelse tross alt, kom vi oss trygt fram til sykehuset bare 10 min. forsinket...