barnehjemmet

To lenestoler, ei barnesang, to forhenger, en krakk til bena, + et nattbord. Det er historien om forrige natt for oss. Vi har vært et døgn sammen med vår eldste gutt fra barnehjemmet på sykehuset. En uforglemmelig natt. Gutten ble lagt inn med lungebetennelse, blant annet. Måtte ha antibiotika i.v, derfor best å være på sykehuset. For å la ei lang natt bli til en kort historie skriver vi bare slik; Vi kom til sykehuset klokken 10.00, en lang dag ved lille kompisen si seng. Gutten sovnet til slutt på tante S sitt fang klokken 22.00. Vi prøvde å sove i hver vår stol, men taklyset ble ikke slukket før 01.00. Kl 03.00 var det på igjen. Mye bråk hele natta, vi sov sikkert 100 ganger, før vi til slutt ble vekket klokken 05.30. Da var det morgen, de klarte til og med å vekke lille-gutt, det likte vi ikke helt. Klokken elleve gikk vi av "vakt". Ei uforglemmelig natt.......

Har noen hørt det uttrykket før? I stede for å straffe barn med "ris/juling", så bruker vi her "time out..." Det er vel egentlig vanlig å sette barna på plass med litt juling her i afrika. Det er det flere av oss frivillige på barnehjemmet som ikke er helt med på. Det er derfor blitt bestemt at vi skal gi barna "time out" når de ikke oppfører seg bra. Vi hadde et par eksempler i dag med en som bet ei "søster" slik at hun fikk merke i armen. Da var Britt Jorun rask oppe og tok han med inn på rommet. (Hun var like rask med å hente han etter de 5 min. på time outèn var over.. Vi liker det ikke helt men...) Ei av jentene tok en lekehammer og slo en "bror" hardt i hodet... Da var det tante Synnøve sin tur til å reagere, sånn går det når vi følger reglene. Men det skader vel ikke for 5 min.????

"Kan jeg få smitte deg litt, med ekte glede, få smitte deg litt med et lite smil. Kan jeg få smitte deg litt, bli med å spre det; Kjærlighet fra Jesus Krist..." Er det noe vi opplever i hverdagen så er det nettopp dette. Barna er en stor oppmuntring. Disse to barna er to av dem som ligger oss ekstra sterkt til hjerte. Begge to er HIV+, men har helt forskjellig framtid foran seg. Gutten, som er ca 1 1/2 år, må nok flytte til et annet barnehjem, da det ikke ser ut som noen vil adoptere han. Det er vondt å vite at en så god og glad gutt, kommer til å bli på institusjon resten av oppveksten. Den lille prinsessen har en bedre fremtid. En familie var innom på barnehjemmet forrige uke, da de så henne sa de at de ville adoptere henne, uansett om hun var syk eller ei. Dette er virkelig et takke-emne. Vi ber fortsatt om at begge må bli friske, kanskje det er sjangs for det, hvertfall for jenta...